Se webinaret her (YouTube)
Klimakultur inviterte Freddie Daily fra Cool Down til å snakke om rapporten Dirty Tackle - the growing carbon footprint of football. Rapporten tar et dypdykk i fotballens rolle i klimakrisen og hva som må til for at fotballen skal ta en ny og klimavennlig retning.
Raporten er utarbeidet av New Weather Institute og Scientists for Global Responsibility.
Freddie forsker til daglig ved Universitetet i Sussex, hvor han undersøker utfasing av fossile energikilder fra energisystemet globalt. Ved siden av forskningen leder han Cool Down Sport for Climate Action Network.
Sammen med Julie Forchhammer fra Klimakultur snakket Freddie om hvem som egentlig har ansvaret for den massive reisingen til fotballfans, og hvilken betydning det har at klubber og stjernespillere sponses av selskaper med enorme klimagassutslipp.
Cool Down, the sport for climate action network
Cool Down er et internasjonalt nettverk som jobber for å akselerere de virkningsfulle klimahandlingene innenfor sport. De samarbeider med atleter, fans og organisasjoner for å øke bevisstheten og fremme konkrete tiltak. Nettverket understreker at sport har en unik evne til å engasjere og inspirere, og mener derfor at klubber, utøvere og organisasjoner har et særlig ansvar for å bidra i klimakampen. Freddie Daily beskriver nettverket slik:
“It's a network of organisations, athletes and concerned fans that are both worried about the threat posed to sport from a warming climate, but are also convinced of the power of sport to have these difficult conversations around fossil fuel sponsorship and to push for more ambitious action at every level of society.”
Hva forteller rapporten «Dirty Tackle»?
Rapporten «Dirty Tackle» avslører at global fotball genererer like mye CO2-utslipp som Østerrike. Rapporten er ledet av Dr. Stuart Parkinson ved Scientists for Global Responsibility. Utslippene som rapporten viser til stammer i stor grad fra reise og sponsoravtaler, såkalte Scope 3-utslipp, som ofte blir oversett av fotballorganisasjoner og andre.
Freddie påpeker at fotballklubber har en tendens til å fokusere på utslipp de har direkte kontroll over (Scope 1 og 2), mens de unnlater å ta ansvar for de indirekte utslippene. Ikke ulikt logikken som brukes når oljeselskapene fraskriver seg alt ansvar for bruken av produktet de selger.
“So many oil and gas companies will only measure scope one and scope two and only say because once they've sold the oil or the gas and it's burned by another government or it's burned somewhere else, that's not their responsibility. We see a similar sort of logic in football as well where the amount of fans that are jumping on planes to get to the games and these sort of emissions-intensive activities, clubs are saying, oh, that's not our responsibility”.
Freddie forteller videre at fotballorganisasjoner faktisk har innflytelse over Scope 3-utslipp fordi de har ansvaret for kampoppsett, markedsføring og supporterreiser til kamper som inkluderer flyreiser. Rapporten «Dirty Tackle» utfordrer fotballens manglende ansvarlighet og understreker behovet for å måle og redusere utslippene som virkelig betyr noe i den store sammenhengen.
Klimafokus i fotballens sponsorpolicy
Sponsoravtaler har en enorm påvirkningskraft i fotballen. Det trengs strengere sponsorpolicyer som tar innover seg etiske hensyn og klima presiserer Freddie:
“If you're going to promote a brand or you're going to promote a company you're going to promote a product or a service and that product and service is going to drive emissions higher that is your responsibility.”
Freddie legger til at det finnes alternativer, “I'm adamant that there obviously are companies out there that, you know, are credible and that can sponsor and that, you know, are pushing solutions to emissions and other crises…”
Julie Forchhammer påpekte at funnene i rapporten er høyaktuelle for norsk fotball ettersom Equinor og andre oljeselskaper er ivrige sponsorer av norsk idrett.
Equinor sitt sponsorsamabeid med Norges Fotballforbund har resultert i Equinor landslagsskole og et spillerutviklingsprogram hvor oljeselskapet har etablert tett kontakt med unge spillere fra hele landet. Det har også gitt oljeselskapet synlighet under landslagets kamper, som under VM-kvalifiseringskampen mot Georgia tilbake i 2023. En kamp som ble spilt kort tid etter at Libya ble truffet av ekstremvær hvor mer enn 10.000 mennesker døde.
Kampen fikk et kort avbrudd når to aktivister fra Stopp oljeletinga tok seg inn på banen for å signalisere hvor kritisk klimakrisen er. Da aksjonistene ble grepet, stod landslagsspilleren Erling Braut Haaland smilende og så på mens Equinor-logoene etterhvert rullet på reklameskiltene i bakgrunnen.
Equinor avslutter sitt sponsorsamarbeid med Norges Fotballforbund etter 2025 men fortsetter sponsingen av hundrevis av lokale idrettslag og organisasjoner. Det skjer gjennom programmet "Equinorstøtten" som sponser barn og unge på lokalt i hele landet.
Utøvernes stemme betyr noe
Utøverne har en unik stemme og plattform for å påvirke. Freddie forteller at det er en betydelig forskjell i engasjement mellom mannlige og kvinnelige fotballspillere.
“I think there is a lot of goodwill and a lot of willing from players, but I would stress that this is primarily in the women's game.”
Freddie påpeker videre at kvinnefotballen er i en tidligere utviklingsfase og spillerne allerede kjemper for sin rettmessige plass i sporten:
“I think you know when you're in a fight mode it's not necessarily a difficult thing to to say oh and we're worried about this issue as well.”
Samtidig er mannlige fotballspillere i en annen situasjon med skyhøye lønninger og en livsstil med høye utslipp, fortsetter Freddie, som forteller at dette kan gjøre at det blir vanskeligere for dem å snakke om klimakrisen:
“So that's an inherent tension there, right? How can I speak out about climate change if I'm an elite polluter myself?”
Medias fotballdekning er en klimakatastrofe
Klimaperspektivet i fotballdekningen er nærmest fraværende. Freddie forteller at media spiller en avgjørende rolle om fokuset skal øke:
“There's a lot of work that needs to be done trying to weave in and educate sports journalists and sports media more broadly about the threat posed by climate change but also how sport contributes to it because it's deeply entangled with these issues.”
Andre innfallsvinkler, som menneskerettigheter eller økonomisk urettferdighet, kan være interessante perspektiver for et større publikum som åpner for refleksjoner om klimakrisen:
“Sometimes it's enough to talk about human rights or even the idea that if a football club is based in a community, it should be supporting the businesses that are in that community and that are helping that community. rather than an extractive multinational that's pulling money out of the country.”
Kan fansen endre klimafokuset?
Avslutningsvis snakket Freddie og Julie om at fansen også kan bidra til å endre fotball og idrett generelt. Ved å organisere seg og snakke om sine bekymringer, kan de legge press på fotballorganisasjoner og sponsorer:
“You can obviously talk to fellow fans, I think, having conversations on the terraces, talking about what's going wrong within your club, and football more broadly, I think is a powerful, powerful thing to do.”
Og legger til at:
“Germany's got a very unique model of fan ownership over the club. So they have a more power, which is maybe not reputable in, in some clubs in the UK, for example, in the premier league. But, um, you know, that could be a tool that can be utilized to push back against polluting sponsors for sure”
