Av: Alexander Roberts, Rosendal Teater
Utdrag fra guiden En innføring i Kultur og klimarettferdighet i Norge
-----------------------------------------------------------------------------------------------
Rosendal Teater har tatt initiativ til guiden En innføring i kultur- og klimarettferdighet i Norge fordi planeten er i trøbbel, og fordi vi ikke tror at det norske scenekunstfeltet, inkludert Rosendal Teater, gjør det vi kan i møte med den eksistensielle krisa vi er i.
Det betyr ikke at det ikke er utbredt bekymring. Fra samtaler med artister, de som jobber i teatre og scenekunstorganisasjoner, samt publikum, tilskuddsytere og interessenter, er mange skremt. Den kollektive dvalen, hvis vi kan være så dristige å kalle det det, skyldes ikke at ingenting er gjort. Man kan til og med si at det er mye som jobbes med, men kanskje ikke alltid på den måten som kunne hatt størst effekt.
Alt henger sammen
Fra nabolagene vi bor i, til dypet av havet, teknologien vi bruker, luften vi puster i og maten vi spiser: Folk ser at verden stadig når nye vendepunkter. En studie i Nature Journal varsler om at vi i framtida vil kunne se 10 000 000 klimaendringsrelaterte dødsfall per år (1). Et tall så dystopisk at det nesten er umulig å forholde seg til. Men det har allerede begynt.
I 2020 ble 30 000 000 mennesker drevet på flukt på grunn av værrelaterte katastrofer (2) . Dette er et tall som bare kommer til å stige etter hvert som mer og mer av verden blir ubeboelig. Katastrofale skogbranner har ødelagt samfunn fra Canada til Sibir og mange steder imellom. Det har vært tørker fra Sør-Amerika til Øst-Afrika, og ødeleggende flom i Bangladesh, Kina, Pakistan, Tyskland og Sør-Sudan. Alt dette med 1,2°C oppvarming. Forskere ved Stanford University og Colorado State University spår at det er en 50% sjanse for å nå 1,5°C innen 2030, i tillegg til en like stor sjanse for å nå det alvorlige vippepunktet på 2°C innen 2050 (3). Krisen og behovet for å handle er nå.
Alt henger sammen. Krisene vi står overfor er systemiske. Enten vi snakker om isbreer, økonomiske systemer, værsystemer, jordhelse, tillit til det offentlige, helsevesen eller energinett – alt kollapser eller er på randen av kollaps, samtidig.
Den emosjonelle responsen hos mennesker spenner fra hode-isanden-fornektelse, til lammende panikk og sorg, til å lime seg fast til rullebaner eller helle tomatsuppe over en van Gogh. Uansett reaksjon - minst to ting er tydelige:
- Smerten deles ikke jevnt og mange føler allerede konsekvensene mer enn andre, men ingen kan skjerme seg fra det som skjer. Verden er i endring for alle.
- Ingenting kan løses ved at enkeltpersoner er bedre mennesker på egen hånd. Tvert imot, de som har muligheten til å forme en verden som er systemisk mer rettferdig og bærekraftig for alle som lever i den, må gjøre det.
Teatrene har en rolle å spille
Når du leser guiden, lurer du kanskje på hvorfor det er så stort fokus på Norges forhold til olje og gass. Hvor er artiklene om for eksempel tap av biologisk mangfold, forsuring av havene og kjøttindustriens karbonavtrykk? Selvsagt er disse temaene også svært presserende, og alle som er opptatt av klimarettferdighet vil også bli konfrontert med disse spørsmålene. Likevel bruker Klimakultur denne guiden til å sette søkelyset på en spesiell blindsone som de mener er til stede i den norske offentlige diskursen, og som er spesifikt knyttet til Norges olje- og gasseksport. Guiden inviterer mindre hørte stemmer til å uttale seg om akkurat dette temaet. Det er ikke for å utviske andre viktige komponenter i det generelle bildet at dette temaet løftes frem, men det gjenspeiler en viss følelse av at det haster i Norge når det gjelder olje- og gasseksport.
Denne guiden er en erklæring av en nødsituasjon og en oppfordring til handling. Stemmene som samles i denne publikasjonen er der for å diagnostisere en krise, for å øke bevisstheten og forståelsen, men også for å invitere deg til å bli en forpliktet del av løsningen. Teatrene har en rolle å spille. Alle har en rolle å spille. Muligheten for å snu utviklingen vil være større med deg enn uten deg.
Vi kan rydde egne hus, sjekke karbonfotavtrykket vårt og endre vårt innhold til mer sosialt, miljømessig og kunstnerisk regenererende aktiviteter. Vi kan plassere miljøansvar i kjernen av vår organisatoriske beslutningstaking slik at vi når ut til, og samarbeider med, de som også ønsker å spille sin rolle i å forme en rettferdig og bærekraftig fremtid for alle, og samtidig slutte å samarbeide med dem som ikke har samme mål. Vi kan være stemmer for håp, mot, fantasi, empati, kritisk tenkning, eksperimentering, lek, glede og fellesskap. Vi kan bruke våre egne stemmer, samt forsterke de som har mest behov for å bli hørt, som et middel til å bevisstgjøre og forstå hvilke utfordringer og muligheter som finnes.
Den fantastiske Octavia Butler sa en gang: ”alt du berører endrer du. Alt du endrer, forandrer deg”. Bruk din innflytelse, din stemme og dine scener til å gå inn for en bærekraftig og rettferdig fremtid for alle.
Involver deg.
---------------------------------------------------------------------------------------------------
(1) Bressler, R.D. The mortality cost of carbon. Nat Commun 12, 4467 (2021).
(2) Dette tallet refererer kun til personer som er fordrevet i sitt eget land, det totale antallet fordrevne er større. Tallene er fra Norsk Flyktninghjelps Internal Displacement Monitoring Centre.
(3) Barns, E.A. and Diffenbaugh, N.S. Data-driven predictions of the time remaining until critical global warming thresholds are reached.
