Tekst og foto: Erlend Eggen.
Les også: Ny rapport - Framtidas kulturlokaler i den grønne omstillingen
Kulturrom, Kulturalliansen, NOKU, Norsk musikkråd, Noregs Ungdomslag, Norske Kulturarrangører og Norske kulturhus gikk sammen om kulturarenakonferansen 2024, ROM FOR KULTUR. En konferanse som satte fokus på hvordan tomme bygg kan transformeres til pulserende kulturarenaer.
Med konkrete eksempler og foredragsholdere fra hele landet viste konferansen en bredde av kule transformasjonsprosjekter. Kulturaktører er ofte de første som ser potensialet og inntar bygg som av en eller annen grunn står tomme, bygg med veldig ulike kvaliteter og varierende behov for oppgradering. Felles for bygningene er at de ofte har et stort potensial som møteplass og arena for ulike kulturtilbud.
Et bra kulturrom er et bra hverdagsbygg
Martin Revheim fra Sparebankstiftelsen DNB var konferansier for dag én av konferansen og innledet med å sette fokus på hvordan gode og inkluderende kulturrom er med å skape viktige møteplasser i små og store lokalsamfunn. Hverdagsbygg som inviterer inn og skaper tilhørighet.
- Det handler om å gi folk en møteplass som gjør livet interessant, der kunst og kultur er med å skape mer aktivitet i små og store lokalsamfunn.
Null nybygg
Anders Fylling i Statsbygg fortalte om de ambisiøse målene de jobber etter.
- Statsbygg sier null nybygg, vi skal tilpasse det vi har istedenfor å bygge nytt.
Han gav en tydelig oppfordring til at det trengs felles fokus fra både statlige, kommunale og private aktører om målet skal nås.
Arkitekt Silje Grandetrø Ustad ga publikum en kjapp realitetsorientering og viste til SSB sine tall for nybygg og riving. Ikke mindre enn 4500 bygninger av betydelig størrelse bygges hvert år, 3300 rives. Potenisalet for endring er enormt.
Entydig budskap på konferansen
Budskapet fra innledere, foredragsholdere og panelister var at om vi skal unngå nye dyre kulturhusprosjekter så må det inngås flere samarbeid mellom offentlige og private eiere. Byggene må kunne deles på og brukes av vidt forskjellige grupper med ulike interesser, for å på den måten fylles med mennesker og liv store deler av døgnet.
Noen kule ombrukseksempler
Jesper Bo Andersen fra Rambøll DK fortalte om gigaprosjektet Horsens fengsel. Fengselet er forvandlet til åpen kuturarena med god akustikk og et hyggelig sted å være.
Renate Remme Øverseth fortalte om Trykkeriet, et kommunalt transformasjonsprosjekt som har løftet et gammelt trykkeri til en levende kulturarena på kun to år. Renate fortalte hvordan behovene kan oppstå på uventede steder, og at resultatet kan være en møteplass der mange behov og ønsker blir samlet.
Det gamle Samvirkelaget i Fjaler har fått nytt liv som flerbruksarena, der kunst og kultur er gnisten som skaper interesse, kreativitet og nye aktiviteter i bygda. En arena som viser at det oppstår nye aktiviteter og muligheter når kunst og kultur har gode og tilgjengelige rom å utvikle seg i.
Eli Grønn og Nora Dyrvik i Add arkitekter viste hvordan kulturlivet har fått en nøkkelrolle i stedsutviklingsprosjekter og avsluttet med transformasjonsprosjektet Tangenkaia i Drammen. En ny bydel skal utformes og de store byggene på havneområdet må tenkes inn i utviklingen. Kulturlivets rolle i dette arbeidet er helt essensiell. - Kulturaktørene er ofte de som ser mulighetene i gamle bygg først, som kan være med å teste og lage innholdet i den bydelen som blir til.
Eksempelsamling og fellesprosjekter
Karen Elkjær fra Riksantikvaren fortalte om byggene de har bidratt til å sette i stand, og at alle prosjektene er godt dokumentert i Riksantikvarens eksempelsamling. Karens klare oppfordring var at det trengs en ny ryggmargsrefleks - Bruk de byggene vi har og begynn med en tilstandsrapport.
Christoffer Knagenhjelm er prosjektleder for Huset i Bygda, og gav en kort tilstandsrapport fra de mer enn 5000 organisasjonseide kulturhusene rundt omkring i landet. Helsetilstanden er varierende og i mange tilfeller til nedfalls. Hva må til for å gjøre dem til attraktive møteplasser som svarer på dagens brannforskrifter, med godkjente kjøkkenfasiliteter, komfortabel innetemperatur og lavt energiforbruk? Huset i Bygda ser etter 10 hus som kan ta del i pilotprosjektet, aktuelle prosjekter kan meldes inn til Noregs Ungdomslag. Prosjektet er støttet av Kulturrom sin ordning Grønnere Investeringer.
Alle må bli litt tøffere
Therese Riiser i Sparebankforeningen kunne fortelle at en del saksbehandlere antagelig er litt for opptatt av å være på den trygge sida. Stiftelsene kan tøffe seg opp og være med på mer ambisiøse samfunnsprosjekter. Riiser erkjente at stiftelsene spiller en avgjørende rolle for å avlaste risiko og må være med i startfasen. Med tydeligere regelverk håper de at flere prosjekter kan få støtte.
Claus Fibiger i Bærum kommune fortalte hvordan de har lagt til rette for at kulturlivet i kommunen blomstrer på Tanken. Kommunen tok risiko utover det eiendomsselskapene var villige til og rehabiliterte den gamle Papirfabrikken. Lokalene er nå arena for mer enn 300 små og store leietakere innenfor musikk, film og foto.
Det trengs større mangfold
- Det jeg savner mest som artist er et større mangfold i publikum”. Hedvig Moldestad bidro med et vakkert soloinnslag og hennes perspektiv på utfordringene som føles størst for henne som samfunnsengasjert artist. Ved siden av å peke på manglende mangfold fikk Moldestad fram hvor bra det er at vi som samfunn klarer å ta kunst og kultur på alvor ved å skape gode rom for utøvende kunstnere og invitere folk inn på nye møteplasser.
Hva skjedde når Nationaltheatret flyttet til Økernsenteret? Eli Grønn og Nora Dyrvik i Add arkitekter fortalte om hvordan oppsetningen av Døden på Oslo S førte til økt pågang av tilskuere i alderen 15 - 35 år, og mer enn 25.000 solgte billetter. Hva betyr det for tilgjengeligheten når kulturaktører gjør seg tilgjengelig på nye steder? Og hvor gøy er det ikke når store kulturinstitusjoner flytter inn i tomme lokaler og plutselig når fram til folk som aldri har vært på teater før.
Tilgjengelighetsmerket fra Norske Kulturarrangører
Nyaling Saidy Kiil fra Norske kulturarrangører, Marthe Heggenhougen, daglig leder for Cosmopolite Scene og Sebastian Tjørstad som er tilretteleggingskoordinator for CODA-festivalen fortalte om sine erfaringer med tilrettelegging fra små og store møteplasser og kulturrom. Tjørstad oppsummerte sine erfaring og anbefalinger på denne måten - Mennesker se
r mennesker og mennesker hjelper mennesker. Bygg er forskjellige, med veldig ulik tilrettelegging. Det viktigste er å tenke over hva det er man gjør for å se mennesker. Det er lurt å trene på å se mennesker sånn at folk ser de som trenger hjelp når det er begrensninger i bygget. Informer om at bygget er dårlig tilrettelagt, men sørg for at det står folk der som kan hjelpe til for at det skal være mulig å delta. Tilgjengelighetsmerket er et kursordning fra Norske kulturarrangører som hjelper arrangører med å skjønne hva det handler om.
Ung til Ung på Holmlia
Mona Hassan Moalin, Rozerin Fredriksen Herki, Einar I Ø Eidsvåg og Ali Al Saedi diskuterte erfaringer med ulike inkluderingsprosjekter på Holmlia. Forandringshuset Holmlia, Ungdomscrew og H55 er alle prosjekter som jobber systematisk for å inkludere nye mennesker på sosiale arenaer og skape møteplasser der folk med ulik bakgrunn kan finne sammen. Arbeidet på Holmlia har bidratt til utviklingen av en egen metode for å få til inkludering og medvirkning fra unge, Ung til Ung.
Rozerin Fredriksen Herki fortalte om hvordan måten de jobber på gjør at ulike kulturer på Holmlia møtes. Folk definerer kultur på ulike måter, det kan være fading, hijab, kjøkken, mocktails og henna. Rozerin, Mona og Ali fortalte alle om hvordan folk mikses sammen på en bra måte på Holmlia kulturhavn. Det at folk med ulik bakgrunn engasjerer seg gjør at folk blir introdusert for hverandre og får muligheten til å delta på hverandres arenaer. For eksempel når Holmlia jazztrio har konsert, typisk et mangfold av hvite menn på jazzkonsert, men så dukker det plutselig opp et lass med ungdommer som er nysgjerrige og har lyst til å være med å høre. Nysgjerrighet og eksponering er viktig, og det er noe prosjektene på Holmlia lykkes med å få til.
