Først av alt, gratulerer til alle initiativtakere for vel blåst festival. Dere har klart å skape en lavterskel møteplass for alle med klima- og miljøengasjement. Kulturhuset i Bergen viste seg som en et fint og intimt sted for interessante paneldiskusjoner hvor både studenter, politikere, næringsliv og akademia var til stede. Imponerende.
Onsdag foregikk dagprogrammet i Universitetsaulaen. Foredragsholdere og debattanter satte fokus på ulike konsekvenser av klimaendringer, hva skjer med naturen som omgir oss, hva skjer med lokalsamfunn og mennsker når konsekvensene av omstillingen griper inn i våre liv? Og sist men ikke minst ble viktigheten av klimarettferdighet belyst. Ingen skal utelates og det er avgjørende at vi finner løsninger for global omfordeling av rikdom.
Tordag var dagprogrammet lagt til NHH. Anja Bakken Riise i Fremtiden i våre hender satte standarden med å utfordre alle foredragsholdere til å svare på hva næringslivet må foreta seg for å holde seg innenfor naturens tålegrense. Tålegrenser ble ikke den røde tråden det kunne blitt, men Erik Færevåg leverte en spennende presentasjon av Terravera og hva de kan bidra med når bedrifter skal analysere og redusere egen klima- og miljøpåvirkning.
Fredag var turen kommet til Høgskulen på Vestlandet hvor det ble satt søkelys på nyvinninger innenfor energiproduksjon. En voksende europeisk energikrise ble bakteppe for presentasjoner og debatt.
Kveldsprogrammet presenterte ulike aspekter ved klima- og naturkrisen. Både nasjonale og lokale politikere fikk bryne seg i paneler med akademikere, journalister og næringsliv. Politikere fra alle parti var rørende enige om en strammere linje i arealpolitikken, at Norge må samarbeide med resten av Europa for å løse energikrisen, og at oljeskattepakken som stortinget vedtok i 2020 var slett håndtverk i en tid hvor vi må omstille oss og unngå business as usual. Forskerne klarte å formidle klima- og naturkrise på en alvorspreget, interessant og oppløftende måte - Jens Ulltveit Moe presiserte at det er fullt mulig å få til de endringene vi må gjøre og det finnes mer enn nok kapital til å løse klima- og naturkrisen. Felles koordinert innsats og samarbeid er den store utfordringen.
Miss Tati avsluttet festivalen med prosjektet Diaspora, en rå og energisk festavslutning på et bra arrangement. For framtidige klima- og miljøarrangement har klimafestivalen lært oss at, 1) Tre parallelle sesjoner gjør at publikum går glipp av mye de har lyst til å få med seg, 2) Kulturhuset er riktig arena fordi det setter en lavterskel ramme rundt arrangementet, 3) Prisingen gjorde at arrangementet nådde fram til folk med ulik bakgrunn og erfaring, og 4) På grunn av den uformelle settingen var det mer rom for å komme i prat med folk om klima, transport, hytter, næringsutvikling, politikk og retorikk.
