Bergen Kjøtt er i dag et av Norges største kultursentre for musikkproduksjon med 28 innspillingsstudioer og 2 tverrfaglige arenaer. Lokalene har gått fra å være produksjonsfabrikk for smør, margarin og kjøtt til å bli en viktig møteplass for et mangfold av mennesker med kulturinteresse, eller som trenger en inkluderende møteplass.
Klimakultur inviterte Eva Rowson og Maik Ronz til å dele sine erfaringer fra Bergen Kjøtt. Det ble en morsom vandretur rundt i lokalene hvor Eva og Maik delte hvordan de klarer å gjøre et stort og kaldt industribygg om til en hjertevarm og inkluderende kulturarena for alle.
Hvilke konkrete tips kan kulturaktører, kulturbyråkrater og politikere ta med seg fra samtalen med Eva og Maik?
Fra industribygg- til kulturlokale
Bergen Kjøtt har siden starten vært i en kontinuerlig utviklingsprosess. Eva forteller om hvordan de hele tiden er åpne for å eksperimentere, lære av erfaringer og justere kursen underveis. Selve bygget legger masse føringer for hvordan utviklingen kan foregå.
Eva og Maik forteller om hvordan lokalet slik det står skaper rom for kreativitet og fleksibilitet. Det at lokalet er som det er gjør at de stadig må finne løsninger for å forbedre situasjonen for alle folka som bruker lokalene:
“We try out a lot of things and we learn through doing and we always try and think about what we have got and how can we make something with what we've got first rather than buying new.”
Ved å ta vare på det de har gir de lokalene et unikt særpreg samtidig som det er bærekraftig og fleksibelt.
Hent ekspertise
Det å utvikle en inkluderende møteplass handler ofte om å se lokalet og alle menneskene som bruker det til daglig fra deres perspektiv. For å gjøre gode tilpasninger ut fra andre mennesker sitt behov forteller Maik at de henter nyttig kunnskap fra ulike samarbeidspartnere, for eksempel folk som kan tilgjengelighet:
“We're working with a fantastic group of accessibility consultants who are helping us to think about every investment that we make, how to make it more accessible. So the bar is now nice and low. So if you're a wheelchair user, you can hang out at the bar and you don't have to reach up high to pay your bill or get your beer.”
Møteplass og fellesskap for alle
Eva Rowson uttrykte bekymring for at mange viktige grupper og sentre som har støttet opp om marginaliserte mennesker innen kultur og samfunn, er i ferd med å bli nedlagt. Bergen Kjøtt er utvilsomt en sterk motvekt til dette. Eva og Maik forteller begge hvordan de stadig finner nye måter å inkludere folk på uten at de vanlige økonomiske spørsmålene står i veien:
“Not everything has to be about money coming in and out. It's like, what can they offer us? That means that we can then give them some space in return.”
Og istedenfor for å bruke tid på evaluere hvordan arrangementene de har gjennomført kan bli mer mangfoldige bruker de heller tid og ressurser på å være i forkant - på den måten senker de barrierene for å komme og ta i bruk lokalene. Denne måten å jobbe på sørger for at folk faktisk føler at de er inkludert:
“For me, it's important that that's the work and it's not an afterthought that we should have a few more different people represented. We want to, from the start, involve those different people… So, yeah, diversity isn't just this nice thing that we do to make people feel good. It's actually contributing to a more sustainable society.”
Tips til rapporteringsivrige kulturbyråkrater
Kulturaktører som mottar støtte til oppgraderinger, innkjøp av utstyr eller til å utvikle program og arrangementer stilles stadig overfor nye rapporteringskrav. Rapporteringen handler ofte om utslipp og avfallshåndtering, det er fokus på å måle seg fram til miljøvennlig drift framfor å stimulere kulturaktører til å ta en samfunnsrolle og levere på parametere som kan være med å flytte både kulturfeltet og samfunnet rundt i en bærekraftig retning.
Julie Forchhammer forklarte hvordan Arts Council England har hatt et tolvårig miljøprogram, tilrettelagt av den britiske NGOen Julie’s Bicycle. De krever at det rapporteres på miljøtiltak slik som Kulturdirektoratet krever i sine støtteordninger. Den store forskjellen ligger i spørsmålene, hvor ACE i tillegg fokuserer på samfunnsrollen og spør kulturaktører som mottar støtte om de låner ut sine lokaler til lokale aktivistgrupper. Et verdifullt rapporteringskriterie, gitt at aktivistgrupper ofte mangler finansiering og trenger møteplasser. Et viktig tiltak når vi vet at rettferdig samfunnsendring er målet. Den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen ble støttet av kirker og menigheter som lot aktivister samle seg og spise sammen. Eva fortsatte deretter med å forklare hva dette ville bety for Bergen Kjøtt:
“We get to meet new people and it also brings new people to the venue that haven't been here before. It's a nice way of contributing to sustainability. Not all activity related to thinking about sustainability has to be tick boxes of how much energy you're using or physical development. It's also about these other economies of sharing space - of welcoming different audiences supporting different initiatives.”
Grønnere investeringer fra Kulturrom
Kulturrom har støttet webinarserien via ordningen Grønnere investeringer. Webinarene skal sette lys på prosjekter som har fått støtte fra ordningen i tillegg til mennesker og organisasjoner fra inn- og utland som kan inspirere og gi nyttige tips ut fra sine erfaringer. Webinarserien viser hvilke muligheter kulturfeltet har til å utvide klimainnsatsen og medvirke til en rettferdig klimaomstilling i Norge.
