Se webinaret her (YouTube)
Australia har i likhet med Norge en stor olje- og gassnæring som driver systematisk påvirkningsarbeid overfor politikere, myndigheter og befolkningen for øvrig. Likevel har den lovgivende forsamlingen i det australske hovedstadsområdet (the Australian Capital Territory) nå vedtatt landets første forbud mot å la kull-, olje-, og gasselskaper få sponse skoleprogrammer.
Klimakultur inviterte Belinda Noble i Comms Declare til å dele sine erfaringer med hvordan de tok initiativ til et forbud mot fossilsponset undervisning i Australia.
Hva kan norske organisasjoner, politikere og skolebyråkrater lære av Comms Declare og prosessen bak det australske forbudet?
Hvem er Comms Declare?
Comms Declare ble etablert tilbake i 2020 etter at Australia erfarte det som i dag kalles Black Summer. Sommeren 2019/2020 opplevde innbyggerne de mest ødeleggende skogbrannene som har vært i Australia noensinne. Erfaringene var utløsende for at Belinda startet Comms Declare.
Siden den gang har organisasjonen jobbet med å engasjere kommunikasjonsbransjen i klimakrisen, Belinda leder organisasjonen, og forklarer deres fokus slik:
- Det å redde planeten fra klimakrise har blitt en kamp om kommunikasjon. Vi engasjerer og inkluderer alle som jobber innen PR, markedsføring, reklame og samfunnskontakt. Vi samarbeider også med designere, karikaturtegnere, komikere og filmskapere. Felles for alle våre medlemmer er at de forplikter seg til å ikke promotere vekst i bruk av fossile brensler.
Utdanning fri for påvirkning fra private selskaper og særinteresser
Når departementet for utdanning i The Australian Capitol Territory skulle gjennomgå sine egne retningslinjer for sponsing av skoleprogrammer grep Comms Declare muligheten og gjennomførte en spørreundersøkelse blant foreldre.
- Vi ville vise at et forbud ville bli oppfattet som en politisk seier for politikerne. Ved å innføre et forbud ville politikerne sørge for å gi elever og studenter utdanning fri for påvirkning fra private selskaper med en egen agenda.
Undersøkelsene viste liten aksept for at private selskaper påvirker læreplanen og på den måten former elevenes kunnskap og holdninger. 56% av foreldrene sa selv at de var mest redd for fossilselskapene sin påvirkning. Et stort flertall mente at myndighetene har et ansvar for å fullfinansiere skoleprogrammer.
Undersøkelsene og rapportene som ble produsert av Comms Declare ble spredd i en PR-kampanje og plukket opp av en rekke aviser. Det var undersøkelsen om folks oppfatning av sponsede skoleprogrammer som var hovedårsaken til at journalistene fattet interesse og ville skrive om lovforslaget. I tillegg var PR-kampanjen timet slik at den passet med skolestart.
Comms Declare engasjerte i tillegg aktører som ville bli berørt av forslaget sånn at det ble enklere for politikerne å se et endelig vedtak som en seier. Forslaget ble til slutt fremmet av The Greens, og fikk gjennomslag med støtte fra Labour som styrer The Australian Capitol Territory (ACT).
I Australia har hver stat og hvert territorie sine egne retningslinjer for sponsing av skoler. Det er rektorene som tar valgene på veiene av hvert skolested med utgangspunkt i disse retningslinjene. Belinda forteller at det i dag er vanlig at retningslinjene avviser sponsede programmer fra tobakksindustrien, alkoholbransjen, våpen og ammunisjon og legger til at de i dag ser at:
- … spillselskaper og fossilindustrien er de to nye aktørene som legges til i de lokale retningslinjene over hva det er sosialt uakseptabelt å motta støtte fra.
Lite motstand mot lovforslaget
Belinda forteller videre at de så langt ikke har møtt motstand fra fossilselskapene selv, men at de konservative opposisjonspartiene har argumentert for at både fossilindustrien og gamblingselskaper er legitime og et forbud mot sponsing fra disse vil frata studenter og elever muligheter. Belinda påpeker videre at:
- … denne sponsingen gjøres ikke som veldedighet fra selskapene sin side, det er ren markedsføring rettet mot barna som deltar i undervisningen og det påvirker også samfunnet rundt elevene.
Belinda forteller videre at forbudet som nå blir innført ikke stopper private selskap fra å donere penger uten forpliktelser til skolene. Men det stopper selskapene fra å påvirke læreplanen og bruke elever og studenter som reklameplakater for en industri som ødelegger planeten.
Det å markedsføre seg gjennom skole og utdanning gir selskapene sosial aksept. Det påvirker også sinnet til elever som allerede erfarer store negative effekter av et stadig tøffere klima. Gjennom sponsede skoleprogram blir de misledet til å tro på klimaløsninger som ikke er sanne. I tillegg bruker selskaper sponsede undervisningsprogrammer som rekrutteringskanaler for å motvirke nedgangen i antall unge som søker seg til fossilindustrien etter utdanning.
Styres staten av fossilselskapenes interesser?
I likhet med Norge er fossilselskapene i Australia tett bundet til staten og de politiske partiene. Belinda utdyper dette ved å peke på at fossilselskapene donerer penger til flere av de politiske partiene. På den måten er staten fanget av fossilselskapene sine interesser. På tross av dette finnes det politikere i de fleste partier som nå forstår fossilindustriens negative påvirkning på klima.
Belinda understreker at for å lykkes med å løse opp i makten til fossilselskapene så må alle disse politikerne på tvers av partier letes opp - vi må finne dem og få dem til å støtte opp om arbeidet vårt og hjelpe dem i samtale med sine partikollegaer.
Belinda forteller avslutningsvis at det handler om å forklare alle problemene med fossil energi blant politikere fra alle parti. Det å snakke om utilbørlig påvirkning av barn gjennom sponsede skoleprogrammer er nettopp en sånn forklaring av problemet som når fram til voksne og foreldre, det gjelder også for politikere.
Fossilsponsede skoleprogram i Norge
I Norge finnes det pr i dag ingen lignende forbud mot fossilsponsede skoleprogram. Det finnes derimot en rekke eksempler på skoleprogrammer hvor fossilselskapene er med å definere innholdet i læreplanen og har alle muligheter til å bruke alle som deltar i sine egne PR-kampanjer. Dette er de mest kjente fossilsponsede skoleprogrammene i Norge:
- First Lego League (Equinor, TEKNA, Utdanningsdirektoratet)
- Kodekraft (Equinor og norske vitensentre)
- Vår Energi Challenge (Vår Energi og Ungt Entreprenørskap)
