Kommentar av Julie Forchhammer, Klimakultur
Tirsdag 3. oktober 2023 lanserte Røde Kors og Flyktninghjelpen nye partnerskapsavtaler med Equinor. Avtalene er verdt 20 millioner kroner i årlig støtte fra Equinor og skal brukes til å styrke organisasjonenes arbeid i "en tid der rekordmange mennesker er på flukt".
Flyktninghjelpen skriver:
“Flyktninghjelpen og Equinor har blitt enige om en langvarig samarbeidsavtale for å støtte mennesker som er tvunget på flukt. Avtalen sørger for forutsigbar finansiering og vil være svært verdifull for Flyktninghjelpens arbeid for mennesker i nød.”
Mens Røde Kors i deres nyhetssak skriver at avtalen “vil bidra til at vi kan hjelpe flere mennesker og reagere på katastrofer og hendelser der behovene er størst.”
Cecilie Thuv, leder for inntektsavdelingen i Røde Kors uttaler: "Vi er glade for at Equinor forplikter seg til å støtte den humanitære innsatsen på denne måten."
Thuv uttaler videre:
"I en tid hvor det er større og større gap mellom behovene for hjelp og tilgjengelig støtte, er vi avhengig av at næringslivet bidrar."
Leder for samfunnsavdelingen i Flyktninghjelpen, Sean Nicholson bruker samme ordlyd i deres nyhetssak:
"I en tid der gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler blir større og større, trenger vi at privat sektor kommer sterkere på banen."
Begge organisasjoner poengterer at det er et rekordhøyt behov for humanitær bistand og rekordmange mennesker på flukt og takker Equinor for deres støtte.
Equinors ansvar for klimakrisen
Ingen av organisasjonene nevner at en vesentlig grunn til dette behovet er klimakrisen - hvor nettopp Equinor er blant oljeselskapene i verden med flest planer for å åpne nye felt og med minimal andel fornybar energiproduksjon (under 1 prosent i 2022).
Røde Kors trekker inn bærekraftsmålene som en grunn til partnerskapet:
"Partnerskapet er i tråd med FNs bærekraftsmål nr. 17 om å styrke partnerskap og få flere midler til en bærekraftig utvikling, blant annet mellom næringsliv og aktører som Røde Kors."
Men nevner ikke at en ekspansiv oljevirksomhet er stikk i strid med alle 17 bærekraftsmål.
Røde Kors trekker ukritisk frem en del av de klassiske elementene i oljenæringens egen historiefortelling som hvor viktig samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet er for bærekraftig utvikling.
Men oljeselskaper som Equinor er ikke en driver av bærekraftig utvikling. Det er et faktum både FNs klimapanel, EU, det internasjonale energibyrået EIA, FNs generalsekretær og til og med paven roper høyere og høyere om.
Al Gore uttalte nylig at av all fornybar energi som ble installert det siste året står fossilnæringen kun bak 1 prosent.
Culture Unstained om oljespons
Noenlunde samtidig som Røde Kors og Flyktninghjelpen stolt annonserte deres samarbeid med Equinor, hadde jeg et møte med Chris Garrard fra den engelske organisasjonen Culture Unstained.
Culture Unstained har med stor suksess jobbet for å få engelske kulturinstitusjoner til å droppe sponsing fra fossilnæringen.
Så godt som alle store kulturorganisasjoner har avsluttet slike sponsorsamarbeid som for eksempel Tate, Royal Opera House, Royal Shakespeare Theatre, British Film Institute og mange flere.
Jeg spurte Chris om hva som er det aller mest problematiske med slike samarbeid med oljenæringen:
"Den sosiale legitimeringen av oljeselskapenes virksomhet. En slik form for profilering bygger opp om oljeselskapenes omdømme som velgjørere, filantroper og uunnværlige hjørnesteinsbedrifter - i sterk motsetning til å være driverne av den klimakrisen vi står i i dag."
Dette er en historiefortelling som Røde Kors ukritisk bygger videre på i deres nyhetssak:
"Equinor er Norges største selskap med 22000 ansatte og er en hjørnestein i norsk økonomi og i mange lokalsamfunn."
Chris Garrard trakk også frem at deres research viser at støtte fra oljeselskapene ofte er overraskende lav når man ser på det totale budsjettet til støttemottakerne.
"Oljeselskapene får mye profilering for det som egentlig er en veldig liten mengde penger totalt sett.", sa Garrard.
Flyktninghjelpens budsjett for 2022 var på 7,7 milliarder. Mens Røde Kors sitt humanitære budsjett er på omlag 2 milliarder kroner årlig. Det betyr at støtten fra Equinor på 20 millioner kroner årlig kun utgjør noen promille av organisasjonenes inntekter.
Les mer: 9 Reasons why oil sponsors don’t belong in a museum
Equinors taushetsklausaler
For to organisasjoner som ellers er veldig tydelige på hvor alvorlig klimakrisen er for kloden og mennesker kan man spørre seg:
Er et oljeselskap virkelig en samarbeidspartner de bør gi så mye positiv oppmerksomhet som de gjør i tirsdagens nyhetssaker?
Et annet interessant spørsmål gjelder selve ordlyden i avtalene de har inngått.
Equinor har ved flere anledninger fått kritikk for sine taushetsklausuler i deres sponsor- og samarbeidsavtaler.
For eksempel ved the Science Museum i London tidligere i år.
Og ved fire av våre universiteter og høyskoler i fjor.
Inviterer Equinor inn i varmen
Til slutt en liten observasjon fra New York Climate Week som jeg deltok på i september:
Hva har dette samarbeidet å si for Røde Kors' og Flyktninghjelpen sitt omdømme i utlandet? At det finnes en kobling mellom Equinors virksomhet og klimakrisen var helt åpenbar for alle aktører jeg møtte i New York.
Uansett om det var klimaaktivister, urfolksrepresentanter, miljøorganisasjoner, journalister eller kunstnere kjente alle veldig godt til Norges rolle i klimakrisen; og om Equinors planer for å åpne en rekke nye oljefelt - som for eksempel Rosebank-feltet på britisk sokkel.
FNs klimapanel anbefalte i fjor en sterk regulering av fossilindustriens PR, spons og markedsaktivitet fordi det så tydelig er til hinder for effektive klimatiltak verden over. Frankrike har for eksempel allerede forbudt fossilreklame.
September er den varmeste måned målt noen gang. Mens staten California nylig gikk til sak mot fem store oljeselskaper for "destroying the planet" så inviterer Røde Kors og Flyktninghjelpen nå et oljeselskap inn i varmen. Det er oppsiktsvekkende.
Røde Kors og Flyktninghjelpen må vise at de tar det internasjonale klimaarbeidet på alvor.
Da må samfunnsaktører som dem med svært stor legitimitet på humanitært arbeid og menneskeretter slutte å legitimere fossilindustrien gjennom sponsing og synlighet som åpenbart gir et feilaktig bilde av et oljeselskaps rolle i klimakrisen.
