Fra venstre: Anne Karin Sæther, Ola Keul, Erlend Eggen og Lars Petter Hagen. Foto: Øystein Haara.
Fra venstre: Anne Karin Sæther, Ola Keul, Erlend Eggen og Lars Petter Hagen. Foto: Øystein Haara.

Festspillene i Bergen og Skiforbundet fortsetter med oljespons

Skrevet 10. april 2024

Fem refleksjoner fra Erlend Eggen, Klimakultur, etter panelsamtale om oljespons på Varmere Våtere Villere.

Under klimafestivalen Varmere Våtere Villere i Bergen deltok Erlend Eggen, daglig leder i Klimakultur, i panelsamtalen “Oljesponsing: Fruktbart partnerskap eller problematisk avhengighet”?

Er oljesponsing et fruktbart partnerskap for norsk kulturliv, eller skaper det et problematisk avhengighetsforhold til en industri som verden, og i særdeleshet Norge, må omstille seg vekk fra?

Samtalen ble ledet av Anne Karin Sæther og deltakerne var i tillegg Lars Petter Hagen, direktør for Festspillene i Bergen, og Ola Keul, organisasjonssjef i Norges Skiforbund.

Anne Karin Sæther la opp til en åpen og fin samtale om et vanskelig tema som vi snakker alt for lite om i Norge. 

Equinor er hovedsponsor for Festspillene i Bergen, og har vært samarbeidspartner siden 1990. Skiforbundet er sponset av de tre største norske oljeselskapene: Equinor, Aker BP og Vår Energi.

NRK: Krev sponsorgrep frå vinteridretten: – Heilt høl i hovudet

Her er fem refleksjoner fra Erlend Eggen etter panelsamtalen:

1. Ønsker å fortsette med oljespons

Festspillene og Skiforbundet  trakk frem at samarbeidet med oljeindustrien hadde pågått i flere tiår, og at pengene ga dem mulighet til å drive med utvikling, og at dette var et viktig prinsipp for dem. Lars Petter Hagen og Ola Keul fortalte også at de ikke så for seg å gå vekk fra sponsorsamarbeidet med oljeselskapene. Dette reflekterer selve essensen av hvorfor oljespons av norsk kultur og idrett er problematisk: I stedet for å opptre som ansvarlige klimaledere blir slike sponsorobjekter stående fast i avtaler som legger store begrensninger på deres ytringsrom.  Og hvor de i tillegg må legitimere den bransjen med størst ansvar for klimakrisen vi står i. Det er det motsatte av grønn omstilling.  

Når det gjelder diskusjonen om omkostningene ved å kvitte seg med oljespons kan man spørre: Hva er kostnadene ved å la fossilindustrien få fortsette slik den gjør i dag? Og, hva er de etiske omkostningene fremover når det gjelder ens eget omdømme og forhold til ansatte, kunstnere, idrettsutøvere og publikum?

2. Markedsføring rettet mot barn og unge

Equinor sine satsinger både hos Festspillene og Norges Skiforbund retter seg direkte mot barn og unge. Begge aktørene understreket hvor viktig det er for dem å utvikle unge talenter, og at midlene fra Equinor bidrar til det arbeidet. Å hjelpe et oljeselskap med å markedsføre seg mot barn og unge reiser to viktige spørsmål. 

For det første: Hvor mye har Festspillene og Skiforbundet reflektert over hvorfor Equinor ønsker å komme i direkte kontakt med barn og unge? Når et oljeselskap satser så hardt på å nå ut til hundretusenvis av unge folk i Norge hvert år - gjennom kultur, sport, vitensentre og skolesystemet så er det en grunn til det. Fossilindustrien har siden lobbyorganisasjonen American Petroleum Insitute (API) ble stiftet i 1919, satset på å nå ut til barn og unge - for å øke legitimiteten rundt egen virksomhet, skaffe seg ambassadører og sikre fremtidig rekruttering. Equinor er fortsatt medlem av API den dag i dag.    

For det andre: Hvilke muligheter har unge talentfulle musikere eller langrennsløpere til å ikke delta i markedsføringen av et oljeselskap i disse settingene? Kan ungdommer som tar klimakrisen på alvor, som kanskje er medlem av en miljøorganisasjon og ønsker omstilling vekk fra olje og gass, fortsatt være en del av Equinor juniorlandslag på ski? Og kan vi i det hele tatt forvente at barn og unge skal måtte ta slike etiske valg så tidlig i sine karrierer?

3. Undervurderer egen betydning for det grønne skiftet

I Klimakultur har vi høy selvtillit på vegne av kulturfeltets rolle i klimakrisens tid. Vi er daglig i dialog med små og store kulturaktører som mener de kan være med å gjøre mye for både mennesker, klima og natur. 

Det var derfor overraskende for meg å høre Festspillene og Norges Skiforbund snakke ned både seg selv og sin egen rolle i samfunnet. De mente begge at det spilte liten rolle at de viste frem oljeselskaper som deres støttespillere. 

Det siste året har mer enn 20.000 norske kunstnere og kulturarbeidere fra 16 ulike organisasjoner sagt nei til mer oljeleting. Det er vel på tide at de store kulturinstitusjonene fatter de samme modige beslutningene på vegne av seg selv og det samfunnet de ønsker å være med å skape?

De store kulturaktørene i Norge kan for eksempel følge eksempelet fra en klimaleder som Øyafestivalen, som har definert klimakrav og -mål i tråd med FNs klimamål. Det gjør at det ikke vil være forenlig å ha en oljeaktør som sponsor for arrangementet.

(Les også hva Mia Frogner, leder for bærekraft i Øyafestivalen, skrev i etterkant av panelsamtalen). 

4. Knebling av ytringsrom og formidling av desinformasjon

Oljespons er et effektivt middel for å stenge ytringsrommet. Pengene er en gave med kontraktsfestede gjenytelser som bidrar til å styrke oljeselskapene sitt omdømme ute i befolkningen. Som mottaker av oljespons er det nærmest umulig å fortelle at det samme oljeselskapet bærer et stort ansvar for klimakrisen og de fatale konsekvensene det har for folk i hele verden. 

Slike sponsorater gir inntrykk av at Festspillene og Norges Skiforbund har tro på at oljeselskapene er en driver i omstillingen av Norge. Faktum er at fornybarandelen til et selskap som Equinor er mindre enn 1% av den totale energiproduksjonen. Og at investeringene i oljeleting og nye felt er rekordhøye her til lands. Ifølge Det internasjonale Energibyrået (IEA) så står oljeselskapene globalt for mindre enn 1% av investeringene i fornybar energi. 

5. Tap av troverdighet 

Er det greit å være den samfunnsaktøren som fører oljeselskapenes egeninteresse inn i hodene til barn og unge? Det er et spørsmål som kultur- og idrettsorganisasjoner må ta stilling til når strategiske beslutninger tas i styrerommet fremover. Er det forenlig for aktører som Festspillene og Norges Skiforbund å holde bærekraftsmålene høyt samtidig som de tar imot penger fra selskaper som fratar folk i verden grunnleggende menneskeretter? 

Et viktig spørsmål til slutt er hvordan norsk kulturliv kan oppnå en armlengdes avstand til fossilindustrien: Styreleder for Festspillene, (utnevnt av Kulturdepartementet), er Thorhild Widvey som har vært en sentral figur i norsk oljeindustri i mange tiår. Mens Skiforbundet i vinter ansatte tidligere sponsorsjef i Equinor, Cathrine Instebø som ny langrennssjef. Det er viktige eksempler som illustrerer hvor tette båndene er mellom oljebransjen, staten og våre største kultur- og idrettsorganisasjoner.

Takk til Varmere Våtere Villere som satte et så viktig tema på agendaen. Dette er et tema vi åpenbart trenger mer debatt om her til lands. 

Tekst: Erlend Eggen, daglig leder, Klimakultur.

Les mer:
Klimakultur har kartlagt oljespons av kultur, idrett og barn og unge i Norge. Les mer her.

Culture Unstained (UK): Successes for the fossil free culture movement
Climate Council (AU): How to remove fossil fuel sponsorships from sport, arts and events
Desmog: How the Fossil Fuel Industry Buys Goodwill
Rigged: Get´em While They´re Young









Vil du ha nyheter, verktøy, ressurser og informasjon rett i innboksen?

* påkrevd
Nyhetsbrevet sendes ut en gang i måneden